#101 Å stå igjen på perrongen

Isabelle er i det dramatiske hjørnet og overbevist om at hun er 95 år og ligger på dødsleiet. Livet er rett og slett over. Hun forklarer hva hun mener når hun sier at hun føler hun blir stående igjen på perrongen og hvordan hun har jobbet med sine kroppslige spenninger.

Vi mimrer også om den homofile læreren som kom ut av skapet og om at vi alltid var for sent ute til skolebussen.

(Astrid spiser kanelbolle under innspilling fordi hun er kvalm – sorrey.)